Benmasse
Benbygningen vår er som resten av kroppen undergitt naturlige oppbygnings-, nedbrytnings- og aldrings-
prosesser. Benmassen øker raskt i barneårene og når maksimum ved en alder på 30 til 40 år. Med tilta-
kende alder avtar så benmassen litt igjen. Med sunt kosthold (særlig kalsium og D-vitamin) og regelmes-
sig fysisk bevegelse kan du motvirke denne nedbrytningen litt. Med målrettet oppbygnng av musklene
kan du forsterke benbygningens stabilitet ytterligere.
Vær oppmerksom på at denne vekten ikke viser knoklenes kalsiuminnhold, men den beregner vekten av
alle bestanddelene i knoklene (organiske stoffer, anorganiske stoffer og vann).
OBS: Du må ikke forveksle benmasse med bentetthet. Bentettheten kan kun fastslås med medisinske
undersøkelser (f.eks. computertomografi, ultralyd). Derfor er det ikke mulig å trekke slutninger om endrin-
ger i benbygningen og benhardheten (f.eks. osteoporose) med denne vekten.
Benmassen lar seg knapt påvirke, men den varierer litt innenfor de påvirkende faktorene (vekt, høyde,
alder, kjønn).
BMR
Grunnomsetningen (BMR = Basal Metabolic Rate) er den energimengden som kroppen trenger når den
er fullstendig i ro for å opprettholde sine grunnfunksjoner (f.eks. når man ligger i sengen hele døgnet).
Denne verdien er i det vesentlige avhengig av vekt, kroppshøyde og alder. Den blir vist på diagnosevek-
ten i enheten kcal/ dag og beregnet med den vitenskapelig anerkjente Harris-Benedict-formelen.
Kroppen din trenger denne energimengden i alle tilfeller og den må tilføres kroppen i form av næring.
Hvis du over lengre tid tar til deg mindre energi, kan dette ha helsefarlige virkninger.
AMR
"LUJWJUFUTPNTFUOJOHFO".3"DUJWF.FUBCPMJD3BUFFSEFOFOFSHJNFOHEFOTPNLSPQQFOCSVLFSJBLUJW
tilstand pr. dag. Energiforbruket for et menneske stiger med økende fysisk aktivitet og blir beregnet på
diagnosevekten over den angitte aktivitetsgraden (1–5).
For å holde den aktuelle vekten, må den brukte energien tilføres kroppen igjen i form av mat og drikke.
Hvis det over et lengre tidsrom blir tilført mindre energi enn det blir brukt, henter kroppen seg differansen
i det vesentlige fra det innlagte fettlageret, vekten går ned. Hvis derimot det over et lengre tidsrom blir
UJMGSUNFSFOFSHJFOOEFOCFSFHOFUFUPUBMFPNTFUOJOHFO".3LBOLSPQQFOJLLFGPSCSFOOFFOFSHJPWFST-
kuddet, overskuddet blir lagret som fett i kroppen, vekten går opp.
Resultatenes tidssammenheng
Vær oppmerksom på at bare den langsiktige trenden teller. Kortsiktige vektavvik innenfor noen dager er
som regel kun et resultat av væsketap.
Tolkningen av resultatene retter seg etter endringene i: Total vekt og prosentuelle andeler av kroppsfett,
kroppsvann og muskler, og etter den tiden der disse endringene skjer. Raske endringer i løpet av noen
dager skal skilles fra endringer på noe lengre sikt (i løpet av noen uker) og langsiktige endringer (måne-
der).
Som grunnregel kan gjelde at kortsiktige endringer i vekten nesten utelukkende er endringer i vanninnhol-
det, mens endringer over middels og lang sikt også kan gjelde fett- og muskelandelen.
t /ÌSWFLUFOHÌSOFEGPSFOLPSUUJENFOLSPQQTGFUUBOEFMFOTUJHFSFMMFSIPMEFSTFHLPOTUBOUIBSEVLVO
mistet vann – f.eks. etter trening, badstu eller en slankekur som bare går ut på å gå raskt ned i vekt.
t
Når vekten går opp over noe lengre tid, kroppsfettandelen synker eller holder seg konstant, kan
du derimot ha bygget opp verdifull muskelmasse.
Når vekten og kroppsfettandelen synker samtidig, fungerer slankekuren – du mister fettmasse. Du skal
helst understøtte en slankekur med fysisk aktivitet, kondisjons- eller styrketrening. Dermed kan du øke
muskelandelen over noe lengre tid.
Kroppsfett, kroppsvann eller muskelandeler må ikke adderes (muskelvev inneholder også bestanddeler
av kroppsvann).
